Ja, du leste riktig: løksuppe, denne ydmyke og tårefremkallende retten som har forvandlet kjedsomheten til så mange til tårer… av glede?
Men hva er det med løksuppe som gjør at man kan synke ned i en avgrunn av ensformighet mens man venter på at løkene skal karamellisere seg til myk perfeksjon? Er det fordi løken er som livet selv – lag på lag, med potensial for både sødme og bitterhet? Eller er det fordi prosessen med å lage løksuppe er like forutsigbar som skatter som kommer etter døden?
Så du står der, ved kjøkkenbenken, en tåre trillende nedover kinnet. Men gråter du virkelig over løken, eller er det kjedsomhetens trykkende tyngde som får det til å svi? Du skjærer og hakker mens du undrer over dine livsvalg. Kanskje du burde tatt det tilbudet om å lære å stå på hendene? Eller melde deg på et kurs i undervanns sjonglering? Men nei, du valgte løksuppe. En aktivitet så full av monotoni at selv din bestemors gjentatte historier om ‘de gode gamle dager’ virker som heseblesende thrillers i sammenligning.
Og når løken endelig er i gryten, og du venter… og venter… Måtte ikke dette være det kulinariske svar på å se maling tørke? Løken svetter sakte, blir gjennomsiktig, og litt etter litt begynner sødmen å bygge seg opp. Du rører, for tidenes millionte gang, og undrer – er det her hva livet handler om? Å finne glede i det minutiøse, det repetitive, det som tilsynelatende er kjedelig?
Og når du først tar den første skjeen full av løksuppe, smaker det – mot alle odds – som en mikrokosmos av livet. Søtt, salt, rikt, og komplekst. Det som en gang virket som en uendelig ødemark av kjedsomhet, er nå en hage av gastronomisk nytelse.
Så, neste gang noen sier at de kjeder seg, gi dem en løk og vis dem veien til kjøkkenet. For hvem vet, kanskje løkens lag kan lære oss noe om livet: At selv det mest tilsynelatende kjedelige kan bli til noe vidunderlig med litt tålmodighet og omsorg. Og hvem trenger vel egentlig undervanns sjonglering når du har kraften til å forvandle løk til gull?
Men så skjer det; den magiske forandringen. Det som var skarp og bitende blir søtt og silkeaktig. Du tilsetter kraft og noen hemmelige krydderier (er det et hint av timian, eller er det kjærligheten til en god historie det smaker?), og plutselig er huset fylt med dufter som kunne lokke selv den mest hardbeinte kjedsomheten ut av sine skjul.
Gratinert løksuppe
Ingredienser
- 2-3 stk Løk (ca. 150g)
- 1 ss Meierismør, margarin eller olje
- 1 stk Laurbærblad
- ¼ ts Timian
- 5 dl Grønnsakbuljong (terning + vann)
- Salt og pepper etter smak
Gratinering
- 2 stk skiver av hvitt brød gjerne ristet
- ½-1 dl Revet ost
FREMGANGSMÅTE
- Rens løken og skjær den i tynne skiver
- Brun smør eller margarin lett i en gryte, eller varm litt olje.
- Ha løken i og brun den lett til den er lys brun og mør.
- Spe med kraft og ha i krydder. La suppen småkoke i 5-10 minutter.
- Ta opp laurbærbladet og smak ev. til med salt.
- Øs suppen opp i ildfaste suppeboller, og legg en brødskive med revet ost over.
- Gratiner suppen i ca. 10 minutter ved 275℃
- Server suppen med en gang.
Denne suppen er super god 🙂