I de smale, brosteinsbelagte gatene til Italia, hvor aromaen av friske urter og nybakt brød lurer rundt hvert hjørne, har jeg vært vitne til et av de mest lidenskapelige forholdene som noensinne har utfoldet seg. Ja, jeg snakker om italienerens dype og uredde kjærlighet til focaccia.
Focaccia! Bare navnet får det til å rumle i magen og vannet til å renne i munnen på selv den mest tilfeldige forbipasserende. Men for en italiener er focaccia langt mer enn bare et brødstykke – det er et stykke kultur, en del av nasjonens sjel og et symbol på hjemmet.
Denne kjærlighetshistorien begynner kanskje i et beskjedent kjøkken hvor nonna (bestemor), med kjærlighet og stolthet, elter deigen med den samme metodiske rytmen som har blitt videreført gjennom generasjoner. Med et kjærlig strøk deler hun deigen, drysser grovt salt og rosmarin på det flate brødet, og plasserer det i ovnen. Spent på at hennes familie skal dele denne kulinariske skatten, som bærer med seg minner og tradisjoner.
Ingen fest er komplett uten focaccias nærvær. Den er helgens ukronede dronning, piknikens første danser, og arbeiderens ærlige pausefyll. Italieneren vil argumentere, med en følelse som fyller stemmen til bristepunktet, at hemmeligheten bak et perfekt focaccia ikke bare ligger i olivenoljen, men også i ånden av det stedet det kommer fra.
Når focacciaen endelig kommer ut av ovnen, med sin gylne skorpe og de fluffy innbydende luftlommene, samles folket. Med den første biten skjer det – øynene lukkes, hender løftes og et sukk av ren tilfredsstillelse undslipper. På dette øyeblikket, midt i tyggingen av det magiske brødet, uttrykkes en kjærlighet så intens at ord blir til overflødige.
Men focaccias sjarm ligger ikke bare i smaken, men også i dens evne til å være en camaleon i det italienske kjøkkenet. Den er like hjemme ved siden av et festmåltid som den er i enkle omstendigheter, delt på en benk ved sjøen, dyppet i olje eller som en trøst i en travel hverdag.
Focaccia er ikke bare en oppskrift – det er en følelsesmessig reise, et levende symbol på det italienske samfunnets hjerte og sjel. Selv som en stillferdig observatør kan man ikke annet enn å beundre denne åpenbare og storslagne romansen mellom en italiener og hans kjære focaccia. Det er en kjærlighetserklæring, skrevet i mel, vann, gjær og en sjenerøs dose pasjon. Skål for kjærligheten, skål for Italia, skål for focaccia!
Focaccia
Ingredienser
- 1 liter vann
- 1 kg hvetemel
- 1 pk fersk gjær
- 1 ts salt
- 1 ss honning
- olivenolje
- 1 ts tørket rosmarin
FREMGANGSMÅTE
- Bland ut fersk gjær i lunkent vann, og tilsett honning. Vent så 10 minutter.
- Bland sammen hvetemel, salt og rosmarin.
- Ha vann blandingen opp i en bakebolle og tilsett melblandingen. Rør dette godt sammen til en klissete deig.
- La dette heve i 30 minutter
- Ta deigen over i en langpanne som er dekket med bakepapir og fordel jevnt utover.
- Sett ovnen på 250℃
- La dette heve i ytterligere 30 minutter før man har på en god olivenolje og fingersalt på toppen (ikke vær beskjeden med mengde olje :))Jeg drysser også ekstra rosmarin på toppen
- Sett inn i forvarmet ovn og stek i .ca 25 minuuter til god og gylden farge på toppen.